Felles forskningsprosjekt for karbonkompensasjon utenfor Trøndelagskysten

Wintershall Dea investerer i et nytt tareanlegg utenfor norskekysten som skal fjerne CO₂ fra atmosfæren. Forskningssamarbeidet er selskapets første investering innen karbonkompensasjon.

Wintershall Dea skal delta i et forskningsprosjekt som skal fjerne CO₂ fra atmosfæren. Et nytt tareanlegg har blitt etablert på Trøndelagskysten. Første fase av prosjektet startet i 2022, og i desember 2023 ble de første tareplantene satt ut. Sjøanlegget skal brukes til å teste hvordan storskala taredyrking kan bli en kostnadseffektiv, varig og bærekraftig løsning for karbonfjerning. 

Som en del av Wintershall Deas «Energy Transition Pathway» (veivalg for energiomstilling) investerer Wintershall Dea i naturbaserte løsninger (som skogvern og skogplanting) for å bøte på uunngåelige utslipp som ikke kan reduseres ytterligere. Prosjektet Joint Industry Seaweed Carbon Solutions er det første forskningsprosjektet for karbonkompensasjon selskapet har investert i. 

Prosjektet kan gi en verifisert metodikk for storskala fangst og lagring av CO₂

Wintershall Dea har trappet opp selskapets leting etter effektive og bærekraftige løsninger for fangst og lagring av CO₂. Storskala taredyrking kan bli en løsning for å fjerne store mengder CO₂ globalt. 

– Karbonfangst og -lagring spiller en viktig rolle i Wintershall Deas strategi og er vårt bidrag for å begrense klimaendringene. I tillegg er det  avgjørende med forskningsprosjekt som få fram naturlige og tekniske løsninger med høyt potensial for å fjerne CO₂ direkte fra atmosfæren. Vi er derfor svært glade for å kunne delta i prosjektet Joint Industry Seaweed Carbon Solutions, sier Nadja Wendler, bærekraftsdirektør i Wintershall Dea.

I tillegg til Wintershall Dea, deltar SINTEF, DNV, Equinor, Aker BP og Ocean Rainforest i det treårige pilotprosjektet. Prosjektet skal undersøke om taredyrking kan fungere som en havbasert løsning for karbonfjerning. Hvis det lykkes, kan det være et viktig bidrag til å redusere klimagassutslippene og nå klimamålene,  samtidig som det skaper nye industrier og arbeidsplasser i Norge.

Mange klimatiltak handler om å redusere utslipp, mens formålet med dette prosjektet er å forske på hvordan karbondioksid (CO₂) som allerede er sluppet ut kan samles inn fra atmosfæren. I tillegg skal forskerne undersøke hvordan karbondioksidet kan lagres. 

Konseptbevis avgjørende før oppskalering

Dyrkingsanlegget, som dekker 200 dektar, har mottat de første tareplantene som er dyrket frem i laboratorier. Det flerfunksjonelle anlegget gir forskerne muligheten til å teste innovative teknologier for akvakultur, både for biomasse og miljøovervåking, dyrkingsstrategier for optimalisering av avlinger samt teknologi for høsting av biomasse. Siden desember har tareplantene vokst seg store under gunstige forhold på Trøndelagskysten. Den første høstingen vil finne sted sommeren 2024, etter åtte til ti måneder. Forskerne anslår at en vil få en tareavling på omtrent 150 tonn den første sesongen. Det vil gjøre det mulig å fange 15 tonn CO₂. 

Om tareanlegget

Etter at Trøndelag Fylkeskommune ga sin godkjenning, ble tareanlegget etablert utenfor kysten av Midt-Norge, nærmere bestemt ved Storflua i Frohavet utenfor Frøya. Dyrkingsanlegget er en del av Norsk taresenter som finansieres av Norges forskningsråd. Dyrkingsanlegget vil benyttes av flere store tareforskningsprosjekter. SINTEF fikk akvakulturkonsesjon sommeren 2023. Anlegget dekker 200 dektar og består av 55 000 meter tau som taren vokser på.